Hjertet i virksomheten Toppenhaug samdrift er fjøset. Det er her traktorbryllupvinnerne Ida Cecilie Søfteland Alvsaker og Even Tandberg tilbringer det meste av dagene.

Even forteller at når man skal navngi kuene, så er det en gylden regel om at navnene skal begynne på en bestemt bokstav i forhold til hvilket årstall vi er i. I 2022 er det C. Så på Toppenhaug bor både Curt, Caitlin, Cobra, Camilla, Cornelia, Cayennepepper, Calven, Christelle, Charlie, Charlotte og Chaplin.

Løsdriftsfjøs med melkebudeie-robot

– Her er det mellom 180 og 200 kuer til enhver tid. Kuer, okser, kalver som kvier. Opptil 70 av disse melkes daglig. Da er det greit å ha en robot, eller «melke-budeia» som vi kaller den, forteller Even, og gir en ekstra kos til en av damene.

Toppenhaug er et løsdriftsfjøs. Det vil si at kuene beveger seg fritt omkring, og kan gå inn og ut som de selv vil.

– Det er mye bedre for dyret å kunne bevege seg fritt. Systemene fungerer bedre og muskulaturen får mer naturlig bevegelse. Det er viktig for oss at dyrene har det bra. Det går foran alt, forteller Ida.

Kalver neste høst

Idas dag begynner før de fleste av oss andre har rukket å få fem timer på øyet. Da er hun på plass i fjøset for å sjekke at alt har gått bra gjennom natten, og at alle har det bra. Data skal kontrolleres, alle skal få mat, båser skal skrapes og insemineringer skal sjekkes og følges opp.

– Det er jo ikke slik at kyrne bare slippes sammen. Det planlegges i forhold til avl. Vi har tre fokusområder. Beinproblemer, jurhelse og lette kalvinger, forteller Ida. – Vi har en egen avlsrådgiver som velger ut okser som har bra score på de tre feltene. Det er sånne ting som alle melder inn til Geno (et selskap som driver avl og utvikling av norsk, rødt fe-populasjon), det er de som har sæden fra oksene.

Før måtte Ida og Even ringe etter veterinær for å få gjort insemineringer. Men nå har Ida tatt eierinsemineringskurs gjennom Geno, og er dermed i stand til å gjøre det selv. I disse dager har de akkurat fått svar på drektighetsundersøkelsen av de første åtte kuene som Ida har inseminert selv.

Det hyggelige resultatet er at seks av dem er drektige. Så da blir det forhåpentligvis kalver i september neste år.

Kubota M6 brukes til foring i fjøset.

Hvordan Ida og Even lager verdens beste melk

I fjøset til Even og Ida er det totalt 180 dyr, med kuer og kalver og kvier. Av disse er det 60-70 kuer som melkes til enhver tid. For å gi et bilde av produksjonen: 150-200 tonn melk går til Eiker gårdsysteri, og 300-400 tonn melk går til Tine Meierier, hvert år.

Og de kuene, de spiser seks rundballer om dagen. Når sesongen er over kommer Felleskjøpet og tar prøver av rundballene, maisen og siloen, og når de får dataene på prøvene setter de opp en for-plan.

– Det er veldig spennende, for du høster det du sår. Og det er mye som skal klaffe for at du skal få god melk, forteller Ida.

– Vi har verdens beste melk her i landet. Og så har vi veldig lite bruk av antibiotika, så det er veldig positivt, legger Even til.

I utlandet bruker de blant annet antibiotika når kuene blir syke. Så er det større besetninger, og større smittepress, og dermed mer sykdom.

En glad ku i fjøset på Toppenhaug samdrift.

Jurhelse i praksis

– I Norge er vi flinke på renslighet. Vi gir dem bra med mat, passer på dem når de kalver, at jurene ikke blir melka helt ned, at de får tid til å bygge seg opp. Det kan hende vi må behandle en jur-betennelse i ny og ne, Eller så kan de få melkefeber; hvis de har hatt flere kalver, så hender det at de melker så mye at de melker ut alt kalsium i kroppen. Da orker de ikke mer, de bare legger seg rett ned. Da kommer dyrlegen med sånne saltbaserte poser, så får de kalsium i rett i blodet, også er de oppe og går igjen på et par timer, utdyper Even.

– Vi slet litt med kvaliteten på melka i sommer, men så står man på og analyserer melka oftere, og når man da ser resultater er jo det veldig gøy. I en større organisasjon som Politiet ser man ikke resultatene så fort som man gjør her, det er jo en helt annen virksomhet. Man får mer igjen her raskere, når man gjør en skikkelig innsats. Så det er gøy, sier Ida.

Et prisvinnende ysteri

I november vant de gullmedalje for osten Holtefjell Ung Eiker, og bronsemedalje for Mutschli Eiker under World Cheese Awards. Noe man trygt kan si er en strålende start på den nye tilværelsen.

– Det er jo ekstra gøy å ha tatt over noe etablert, som man kan videreutvikle. Nå gleder vi oss til et nytt år med mange planer for driften av både robotfjøset og ysteriet, avslutter Ida.

https://www.youtube.com/watch?v=MVvpzuuKDYg